– Jeg vil ikke at folk skal tenke på alderen min

– Jeg får jeg lov til å gjøre dette hvis jeg lover å gjøre skolearbeidet hjemme i stedet for, sier Emma Steinbakken.

Hun skulle egentlig hatt gym i Oslo nå, men slapper av i en lilla sofa hjemme i familiens hus på Jessheim. Hun har blitt sendt hjem for å filme et innslag til hennes opptreden på P3 Gull, der Steinbakken også er nominert i kategorien «Årets nykommer».

Hun er vant til å måtte ta prøver på restauranter, gjøre lekser på flyet og være alle andre steder enn på Wang toppidrettsgymnas i Oslo, der hun går første året. Hun går ikke idrettslinje, men får samme tilrettelegging som toppidrettselevene. Å begynne på musikklinje var ikke aktuelt for Steinbakken.

– Jeg bruker såpass mye tid på musikk at jeg har lyst til å henge med folk som ikke er så musikknerder som de andre jeg henger med, når jeg jobber. Tenke på litt andre ting, rett og slett.

Hun har vokst opp her på Jessheim, et sted som kanskje forbindes mest med rapperen Diaz, pornoskuespiller Tanya Hansen og metal-bandet Dimmu Borgir. Steinbakken har hørt om Diaz (hun har gått på samme skole som sønnen hans) og kan selvsagt hans Jessheim-hymne, men mener byen ikke har det samme harrystempelet som før.

– Jeg tror nok noe har skjedd med Jessheim de siste årene. Det er litt mindre råning, litt mer by-vibe.

Hun gleder seg imidlertid til å flytte hjemmefra.

UKM for voksne

Steinbakken slapp sin første singel på denne tiden i fjor. «Not gonna cry» sanket raskt noen millioner streams, og hun spilte sin første konsert under årets Bylarm-festival. I dag sier Steinbakken at hun knapt visste hva Bylarm var for noe, at hun trodde det var et slags «UKM for voksne», ikke at salen skulle være stappfull av bransjefolk og journalister.

I etterkant ble det snakket mye om 15-åringen som både sang og fremsto som en ferdig utviklet artist.

– Jeg har alltid følt meg eldre enn det jeg er. Ikke at jeg tenker at jeg kan mer enn andre på min alder, men jeg tror jeg har interessert meg for ting som ikke så mange av de jevnaldrende har gjort. Jeg har en storesøster som er fire år eldre, og har alltid vært interessert i de samme tingene som henne.

Selv om det naturlig nok har vært mye snakk om alderen, er det musikken Steinbakken vil ha oppmerksomhet for.

– Jeg føler ikke at jeg er så ung, men jeg ser jo rundt meg at det er kanskje ikke er så mange andre 16 år gamle artister i Norge akkurat nå.

– Synes du det er irriterende mye fokus på alderen din?

– Jeg vil ikke si irriterende, jeg synes jo det er hyggelig når folk sier sånn «så kult at du er 16 år og holder på med det her» eller «da jeg var 16 spiste jeg boller hver dag og gamet med gutta». Men jeg håper ikke folk synes musikken min er bra fordi jeg er 16. At «Not gonna cry» er bra for alderen. Jeg vil helst at folk ikke skal tenke noe på alderen min – bare at det skal være en bra låt.

Får snakket ut i studio

Steinbakkens tekster handler alltid om ting hun har opplevd, eller om følelser og tanker hun får utløp for når hun er i studio.

– Jeg har en historie til alle låtene mine. Jeg husker spesielt da vi skrev «Without you», da hadde jeg det sykt dritt og synes det var skikkelig vanskelig. Det var ting jeg ikke klarte å snakke med så mange andre om. Så skrev vi den låten, og jeg får vondt i magen av å høre den, men jeg tror det er viktig for at andre også skal få noe ut av den.

I studio jobber hun med Ole Torjus Hofvind, som de siste årene har gjort seg bemerket som produsent for blant annet Cezinando og Gabrielle. De jobber også sammen om tekstene.

– Jeg er veldig åpen overfor Ole Torjus og forteller ham om ting jeg gjør. Jeg oppdaterer ham hvis det skjer noe på kjærlighetsfronten, og om hva som skjedde på fest forrige uke. Vi bare sitter å skravler, egentlig, sier Steinbakken.

Er det noe som plager henne, er det først og fremst i studio hun får snakket ut om det.

– Der kan jeg få råd av Ole Torjus, eller bare fortelle ham ting. Han er ikke en sånn type som ringer moren din og forteller det, så det føles veldig trygt å si hvordan jeg har det. Han forstår godt, og hvis han ikke forstår, så godtar han. Det tror jeg er veldig viktig for å kunne fortelle. Det er ikke alltid jeg trenger råd, men bare å få sagt det til noen.

– Det høres ut som han er like mye venn og hobbypsykolog som produsent?

– Ja, det er akkurat det han er. Jeg tror ikke han var klar over det da han sa ja til å begynne å jobbe med meg, ler Steinbakken.

Selv kunne hun tenke seg å studere psykologi hvis hun ikke skulle holdt på med musikk.

– Jeg synes det er veldig interessant med hjernen vår og tankene våre og følelsene våre og hvordan vi har det. Men jeg er redd for at jeg hadde hørt så mange syke ting at det hadde blitt for mye. En ting jeg faktisk hørte nå nettopp, som jeg synes det er helt sykt å tenke på, er at psykologer går til psykolog! Når jeg tenker på det er det jo selvsagt, men det visste jeg ikke.

– Eller så kunne jeg vært politietterforsker kanskje. Sånn som kommer på åstedet rett etter det har skjedd noen sjuke ting. Nei, jeg vet ikke, det er mange muligheter, sier hun.

Foreløpig jobber Emma Steinbakken som artist, og spiller på P3 Gull 2019 – sendes 30. november kl. 21.05 på NRK1 og P3.no.